Sider

“The most terrible poverty is loneliness, and the feeling of being unloved.”

søndag 28. august 2011

Starten på "eit år av ein annen verden"!

Eg har no komen ei veka inn i eit nytt og lærerikt skuleår! Det lover vanvittig bra med årets planer og skulens mål, som er å gje studentene "eit år av ein annen verden"! På skulen går det no 80 studenter, der 49 er norske og 31 er internasjonale frå fire ulike verdsdeler og 13 forskjellege land!

Eg er godt etablert på det nye rommet i mi skyhøge himmelseng! Frå den ser eg rom-venninnene mine i fugleperspektiv og observerer kulturelle forskjeller som befinner seg innad dei fire veggene. I etasjen under meg, har eg Ruth frå Bolivia som for det meste snakker spansk og nederst i senge-stabelen finner du Anette frå Kristiansand som berre snakker sørlandsdialekt! Berre det er jo nok til å få kultursjokk av ;)

Skuledagane varer frå 9:00 til 16:00, og eg må innrømme at eg nyt kvart sekund av dei til no! Det er utruleg godt å få litt innskot med ny lærdom etter eit år på folkehøgskule. Me lærer mykje om alt frå misjon, ledertrening og bibelen til bistand, fattigdomsbekjemping og kultur! Ikkje berre får me undervisning frå gode lærarar, men og frå kvarandre. Folk frå Serbia, Brasil, Uganda, Thailand osv. skal alle få koma med sine meiningar og erfaringar!

No har eg akkurat komen heim frå tre dagar i fjellet, utan klokke, mobil, ipod eller andre tekniske ting. Me fekk erfare å vera del av eit team, takle utfordringar saman og halde humøret og positiviteten oppe. Av dei internasjonale var det nok mange som gjekk den lengste fjellturen i sitt lange liv! Og det i regn! Dei har eit imponerande humør og lagar liv og røre kor enn dei går. Det er både interessant og inspirerende. I tillegg til at det kanskje var den første fjellturen for nokon, måtte dei prøva å gå i blinde. Det var snakk om å stole fullt på buddien og gjera som han sa. For dei fleste gjekk det veldig bra, men ikkje for alle. Det var særleg ein latter som skar igjennom, så eg måtte ta av med binde for auga og sjå kva som skjedde. Det var ei lita søt jente frå Thailand som skulle lede buddien sin, men ho berre dytta litt i han og såg på at han falt og kava seg bortover! Veit ikkje heilt om eg ville stolt heilt og fullt på at ho skulle få meg trygt heim, men det gjekk vertfall bra!

Så mett og god av opplevingar small talk, slår eg meg no ned for å koble heilt ut med Paramore og andre godbitar :D


tirsdag 1. februar 2011

Reseive first, give second!

AV: Max Lucado from the book: "A love worth giving"

What do you do when you’re low on love? Do you try to conjure it up by the sheer force of will? As if there is within us a distillery of affection that lacks only a piece of wood or a hotter fire. We poke it and stoke it with resolve. What’s our typical strategy for treating a troubled relationship? Try harder.

“My spouse needs my forgiveness? I don’t know how, but I’m going to give it.”

“I don’t care how much it hurts, I’m going to be nice to that bum.”

“I’m supposed to love my neighbor? Okay. By golly, I will.”

So we try. Teeth clinched. Jaw firm. We’re going to love if it kills us! And it may do just that.

Could it be we are missing a step? Could it be that the first step of love is not toward them but toward him? Could it be that the secret to loving is receiving? You give love by first receiving. “We love each other as a result of his loving us first” (1 John 4:19 NLT).

Long to be more loving? Begin by accepting your place as a dearly loved child. “Be imitators of God, therefore, as dearly loved children and live a life of love, just as Christ loved us” (Eph. 5:1-2 NIV, emphasis mine).

Want to learn to forgive? Then consider how you’ve been forgiven. “Be kind and compassionate to one another, forgiving each other, just as in Christ, God forgave you” (Eph. 4:32 NIV).

Finding it hard to put others first? Think of the way Christ put you first. “Though he was God, he did not demand and cling to his rights as God” (Phil. 2:6 NLT).

Need more patience? Drink from the patience of God (2 Pet. 3:9). Is generosity an elusive virtue? Then consider how generous God has been with you (Rom. 5:8). Having trouble putting up with ungrateful relatives or cranky neighbors? God puts up with you when you act the same. “He is kind to the ungrateful and wicked” (Luke 6:35 NIV).

Can’t we love like this?

Not without God’s help we can’t.

If we haven’t received these things ourselves, how can we give them to others? Apart from God, “the heart is deceitful above all things” (Jer. 17:9 NIV). A marriage-saving love is not within us. A friendship-preserving devotion cannot be found in our hearts. We need help from an outside source. A transfusion. Would we love as God loves? Then we start by receiving God’s love.

We preachers have been guilty of skipping this step. “Love each other!” we tell our churches. “Be patient, kind, forgiving,” we urge. But instructing people to love without telling them they are loved is like telling them to write a check without our making a deposit in their accounts. No wonder so many relationships are overdrawn. Hearts have insufficient love. The apostle John models the right sequence. He makes a deposit before he tells us to write the check. First the deposit:

“God showed how much he loved us by sending his only son into the world so that we might have eternal life through him. This is real love. It is not that we loved God, but that he loved us and sent his Son as a sacrifice to take away our sins.” (John 4:9-10 NLT)

And then, having made such an outrageous, eye-opening deposit, John calls on you and me to pull out the checkbook: “Dear friends, since God loved us that much, we surely ought to love each other” (vs 11 NLT).

The secret to loving is living loved. Many people tell us to love. Only God gives us the power to do so.

www.maxlucado.com is highly recommended :D

søndag 23. mai 2010

Sixx A.M. - The Heroin Diaries

I’ve started a new diary and this time I have a few new reasons.
One, I have no friends left.
Two, so I can read back and remember what I did the day before.
And three, so if I die, at least I leave a nice little suicide note of my life.

It’s just me and you, diary. Welcome to my fucking life.


Slik startar albumet the herion diaries av Sixx AM. Albumet er laga som eit sideprosjekt av Nikky Sixx, ut frå boka han har skrive med same namn. Boka er om eit år av livet han som avhengig av heroin. Albumet inneheld ein song for kvart kapittel i boka, der han tar med ein del sitat og liknande i songane. I løpet av eit albumet får me både oppturar og nedturar. Nokon av songane er depressiv og full av sinne, medan andre er positive og fylt med håp.

Nikky Sixx er vanlegvis bassgitarist i heavy metal bandet Mötley Crüe. Han kjem dermed frå eit hardt rockemiljø, fyld med alkohol, vald og dop. Han har vert gift fleire gongar med ulike playboy-modellar og har fleire ungar. Både han og dei andre i bandet har hatt sine turar innom fengsel og levd nokon harde dagar. Det seier seg sjølv at det ikkje var forventa at ein frå Mötley Crüe skulle skrive ei bok og lage eit album om bruk av heroin.

Eg anbefalar verkeleg å sjekke opp nokon av songane og tekstane. Det blir selvfølgelig best dersom ein høyrar det frå sang til sang, men nokon av songane kan lett vekke merksemd aleine. For eksempel: Life is Beautiful, Tomorrow og Accidents can happen!

Enjoy

onsdag 24. juni 2009

Ein smakebit av himmelens godar!!

Etter ein lang dag på jobb, med våte, lettkledde badegjestar, ellers lite kundar og ei treig klokke som absolutt ikkje ville verte 17:00 fekk eg ein smakebit av himmelen! Det var så varmt at det einaste eg kunne tenke meg var å slappe av og nyte sola. Allereie 17.30 hadde eg hengt opp og plassert meg fint i ei Ugandisk hengekøye med utsikt over sjøen.. (og huset til Runar). Hengekøya forma seg etter kroppen og gav støtte til alle delar av kroppen. På mi venstre side stod ei stor tønne med isvatn, under meg var ein rabarbralante og eg hadde smurt meg godt inn med childrens sun lotion faktor 10. Men det var noko som mangla.. Eg sprang inn og henta den store 120 GB's IPOD-en min også kalla Børre Fritjof. Eg slengde meg opp igjen i hengekøya og skrudde Bob Marley med "three little birds" på fullt. EIN smakebit av himmelen! No veit eg kordan eg kjem til å ha det i hagen med Gud! Rett og slett Himmelsk!

Det var skjølvsagt nokon som meinte at eg hadde det litt for bra der eg hang og vart litt misunneleg. så han kom å pissa meg på leggen. For å seie det sånn han fekk meg ut av hengekøya og fekk den for seg sjølv... enn så lenge.. Hersens Pissemaur!!!! Han fekk ikkje ha hengekøya så veldig lenge for å seie det sånn! Som sagt i forrige innlegg. eg misslikar maur STErKT!!

Men men.. Livet er meint å ha sine torner, akkurat som rosa har sine.. Sjølv om du ligg og drøymer deg og tenker ingenting kan øydelggje idyllen no, så kan livet overaske deg! Visst me ikkje hadde hatt nedturane hadde ikkje oppturane vore noko oppturar for å sei det sånn:D

Akkurat som i hagen;D

lørdag 13. juni 2009

No veit eg kva LAMMIS er.. For å sei det sånn..!

Heilt til Bursdagen til Gunhild har mine svake og ganske så pinglete sider vert godt skjult med min dominerande manndom. Det heile byrja med at eg og Malene skulle planleggje ein blåtur for Gunhild.. Me drog ho med oss til Bergen, uten at ho skulle vete noko om kva som skulle komme.. Ho e eigentler ei jente som liker å ha kontroll, noko som gjorde det mykje morsommare at ho ikkje visste kva me skulle.. Me tok ho om bord i båten til Runar og køyrde ut på ein holme me kalla geitholmen (frå no av: værholmen). Der stod det to stilige, uskyldige vêrar (Albert Einstein og Alfred), Begge var skikkelig store med svære hovuder og svarte andlet. Dei tok i mot oss med opne armar, så me ante fred og ingen fare og slo oss ned for å grille. Eg som følte eg var på godfot med vêrane ville gjerne ha eit par bilete med dei, så eg og Malene gjekk på sauejakt for å få oss nokre blinkskot.. Etter kvart som me vart betre og betre kjend med vart dei rimeleg intime og strauk seg etter låret mitt.. Han strauk hardarer og hardarer, så rygga han litt, før ha tok fart og skaut hovudet inn i låret mitt.. Eg fekk ein skikkeleg lammis! Tru meg.. frå no av veit eg kor det navnet kom frå.. Eg var på veg for å springe ned fjellsida, men då sa Malene at eg ikkje måtte vise at eg var redd.. Ho fortsatte no å stryke på vêrane, heilt til Alfred tok et par steg bak og tok ein skikkeleg lammis på ho og.. No var det på tide å komme seg vekk.. så me sprang ned fjellsida, pakka saman og sprang i båten!.

Eg skjønner verkeleg ikkje kvifor dei vakre vene vêrane ville angripe to søte og uskyldige jenter på den måten.?? Me ville jo berre ta bilete med dei.. Okei.. Kanskje ikkje berre det.. Me tok kanskje ein liten ridetur på dei og for å få ekstra gode blinkskot.. Men ingen grunn til å verte sint tenker eg.. Så no har altså mine to svake sider komen ut i lyset... Eg e herved litt redd og forsiktig når det kjem til vêrar og til Maur (av andre grunnar).. Kva er du redd for?


fredag 10. april 2009

"Ellers då?"

I dag tok eg turen inn på msn, også kalt windows live messenger, for å dele mitt fantastiske nærvær med fleire enn berre katten.. Då eg logga på msn dukka d opp ei rute nederst på dataskjermen som blinkar i ein intens oransje farge.. når eg opna den står d "Hei".. etter at eg hadde gitt min vanlige respons "hei du!", kan du tippe ka som dukka opp etter neste intense blink..: "Ellers då?".. sjokk.. Eit typisk msn-ord.. Brukt i dei aller fleste samtaler for å halde samtalen i gong og presse ut all info frå personen i andre enden.. Brukast gjerne kvar gong ein går tom for samtale emne.. ein må jo unngå pinlig stillhet.. På ein måte kan d faktisk vera ett ganske bra spørsmål.. Ein lite pratsom person vil vell svare i minste laget, mens ein pratsom personar vrenger heile sjele.. Ein kan jo faktisk svare akkurat d ein vil på d spørsmålet syns eg.. D gjelder berre å få pressa ut all informasjon ein har om seg sjøl, kjærleiken, søsken, kusiner, besteforeldre og d ein ellers omgås med i kvardagen.. Mitt personlige svar på dette spørsmålet e: "joda du.. Bestemor har d fint ho.."

Eit problem med svaret mitt e at ingen skjønner ka eg snakker om.. så ka skal eg svare på d spørsmålet egentlig? Any idea??

søndag 22. mars 2009

Music Is A Type Of Sculpture

"Music, in performance, is a type of sculpture. The air in the performance is sculpted into something."
Frank Zappa

Har du vert på ein konsert med eit band du berre elsker, saman med fleire tusen andre fans, der stemningen og heile atmosfæren rundt deg forandrer seg etter den same musikken? Folk lever seg inn i dei ulike songane og både fortid og framtid forsvinn. Det er ingen andre plassar du heller vil vera enn akkurat der og akkurat då! Same kva vêr det er eller korleis du har det! Alt er liksom bra, i det øyeblikket! Det er noko alle bør få oppleve!!

"One good thing about music, when it hits you, you feel no pain."
Bob Marley

Eg har aldri hørt denne sangen live då, men det hadde vert så evig kult å vera saman med fleire andre der heile stemninga forandras etter denne songen. Den gjer meg ein fantastisk fredfull følelse som eg ikkje kan beskrive med ord! Men dei er oppløyst då, så blir nok litt vanskelig! Høyr og nyt:

onsdag 18. mars 2009

Friluftsliv på sitt beste








Eg har hatt ei fantastisk helg!! Eg har vert på friluftslivtur, der me gjekk på ski frå Dahle til Kvitingen. Me starta på fredags morgon etter morgonsamling, alle kom med fullpakka sekkar og skia i hendene i fullt regnutstyr, klar for ein veldig fuktig, men kjekk tur. For å komme oss til Dhale tok me først tog buss til Arna, der me måtte vente ein time. Det endte rett og slett opp i ein rask tur på Big Bite:D

Vidare her i frå tok me tog. På toget var det veldig fullt, så eg satt meg med ei koselig dame som var på tur med ein 5. klasse. Etter at eg hadde snakka litt med ho, så begynte ho, ut av det blå, å snakke om stjerner, eg skjønte ingenting. Det var jo så Gudfeldig. Det hadde seg nemleg sånn at eg skulle halde eit foredrag om stjerner på turen.

Me fekk oppleva dei fleste ulike vêrfohald, fører, terreng og landskap. Første dagen gjekk me i regn og skodde i bratta bakkar, medan snøen klistra seg i tjukke lag under skia. Andre dagen var det nydelig sol, litt overskya, knallbra føre og eit landskap du skal leita lenge etter. Søndag, den siste dagen, var det påskesnø, overskya og så flatt lys at me verken såg om bakkane gjekk opp eller ned.

På Fredag gjekk me opp 400 meter og brukte 4 timar på ei løype turistforeninga sa at me ville bruke 2 timar på. Me gjekk heilt til det vart mørkt utan å komme fram til der me skulle. Me måtte gje oss og sat opp telta utan å sjå noko meir enn det lommelyktene klarte å vise oss. Kalde, men glade, hoppa eg i min varme, nydelige dunsovepose! Men det varte ikkje lenge før det lagde rare lydar frå liggjeunderlaget mitt. Litt etter litt, sprakk det innvendig! Det vart ein einaste stor klump og kvar gong eg prøvde å leggje meg oppå klumpen, så flytta den seg til andre sida. Kjempe teit:P

Eg vakna tidlig, av at det pressa på blæra og teltet var lyst. Eg ante ikkje kva klokka var, men tippar ho var rundt sju, halv åtte. På teltet høyrdes det ut som om det var mykje vind ute, så eg snøra meg no godt inn i soveposen igjen, og tenkte eg skulle klare å halde meg litt lenger. Eg vekte Malene for å finne ut kva klokka var, men det var det ingen som visste. Etter kvart tredde på meg litt kalde, men ellers tørre telemarksko og kava meg over sekkane som stod samla i den lille kuldegropa i teltet. Eg tok opp glidelåsen og venta eigentleg ei kald oppleving. Men når stakk ut hovudet gløtta eg litt av himmelen, og den var blå! Resten av glidelåsen gjekk fort opp. Eg stod no med ytterst lite klede på og myste mot ei stor gul sol og såg utover eit landskap som lignande ein kjempe stor, glattblåst, kvit ørken, rett etter ein sandstorm.

Det var ikkje noko anna å gjera enn å vekke dei andre, og spenne skia fast for å sjekke ut områda. Eg og Malene gjekk opp på ein liten topp, og då utvida horrisonten seg endå meir! Der var det endå fleire snødekka fjell, så langt augo kunne sjå.

Heile laurdagen var eigentleg ubeskrivelig fantastisk! Folk gjekk i berre ullskjorta og alle var i godt humør. Det var mange nedoverbakkar og kvar gong me kom til ein bakke var det lika spanande å sjå kven som gjekk på tryne! Det var alltid nokon! Øystein og Frede hadde fekk også litt snø i skjegget eit par gongar;) Me gravde tre snøholer som me brukte cirka 5 timar på.

Søndagen var det tidleg opp for mi gruppe, for Frede kom inn og sa: "Denne snøhola kan rase om 1 minutt eller 1 time.. er ikkje lett å seie, men det bør tenke på å komme deko ut." Såg det eigentleg eg og. Taket nådde nermast ned i nasetuppen..;) Dette var også ein fin dag, men dårleg sikt, me visste verken om det gjekk opp eller ned, måtte nesten kaste snøballar framfor oss mens me gjekk for å sjekke.

tirsdag 10. februar 2009

lørdag 7. februar 2009

Lett, eg tar utfordringa!


No har eg tatt utfordringa frå Elisabet. Dette er mitt 6. bilete i mi 6. mappa. Biletet er frå ein fantastisk fisketur med mine kjære bergensar vener Marthe og Ida.. Tenkte eg måtte la dei få eit godt inntrykk av det å faktisk ha ein hage med plen, tett i sjøkanten. Dei er jo bymennesker og er ikkje vande med anna enn ein liten boks med gras på verandaen i høgblokka si stakkar!

Så me tok fiskestanga fatt og gjekk ut i vår supre sjøperla for å cruise på sjøen. Me prøvde fiskelukka ei lita stund, men gjekk etter kvart lei og snurra oss heller inn i eit ullteppe, medan me drakk kakao.. Kjempe koseleg.. Vertfall når det begynte å regne å me satt under båttaket, tørre og varme.

Sikkert like greitt me ikkje fekk napp, dei er jo tross alt bergensarar!



Utfordringa var:
  • Gå inn på mine bilder
  • Velg den 6. mappa
  • Finn det 6. biletet
  • skriv om det

tirsdag 13. januar 2009

Endelig Hett på Nett!

Etter eit halvt år med kraftig mas frå Elisabet, gav eg etter. Det var på tide å lage ein blogg så ho kunne få muligheten til å følgje med på mitt maks spanande liv både i egen person og skriftleg. Lese mine fantastiske djupe tankar, snodige bilete, ville filmar og mange andre godsaker her på min tankespredar.

Det viste seg å ikkje vera berre lett å lage blogg. Eg måtte setje meg ned, komme meg på dataen, skru han på, gå på internett, lage konto, blognamn, web-adresse, oppsett og lage første innlegg. Eg var innom ganske mange rare blognamn og web-adresser, som:
  • Lundelover
  • Elvehest
  • Lykketroll
  • Dynetrekk
  • Godtegomp
  • Do kost
  • Tørst (Elsker nora tørst)
Og mange andre meiningslause forslag.
Eg endte til slutt opp med Elisabet sitt namnforslag som då var Trekkoppbil.
Så VELKOMMEN til den etterlengta bloggen min "trekkoppbil"!! Håper på mange flotte, morosame, dristige og interessante kommentara!! Spesielt frå deg Elisabet;)